Ein herleg dag då gubben vart vekkenEin grueleg skapning han varnHans kropp er no atter te jordnMen herjingane hans held fram med å gronnMinna vil bleikna mens uroa leikarnOg gir angsten evig livnMinna vil bleikna mens angsten den leikarnOg gir sviket evig livnnMang ei natt ho ha vakna av sine eigne skriknSinte og bitter på eit rotnande liknSlik han hadde vanvaranVar det umogleg å forsvaranDen djupe respekten var no eit stingande sviknnHo sveitta og skjelvenHan er over altnFrå morgon til kveld ei gnagande harmenHo orka ikkje meirnMen kva kan ho gjeranHans åtferd vil alltid gjera ho til offer for thatnnAtter ein dag på den gamle gardnSola har vist segnDet blir ein fine dagnFrå bjørki ein ser ein sveiande skuggenDer heng ho å dinglanKva var det ho trudde