Hver morgen våkner jeg av nnnye mareritt inni hodet mittnnhva skal man gjøre for å nnfå litt stell på det usle livet sittnnhard klang i leilighetennnog ekko av min egen klagesangnndet er hardt som faennndet blåser opp i sentrumnnakkurat da jeg er på vei ned ditnnmøter gammel klassekompisnnjeg ikke har sett siden han flytta tilbake hitnnhan tok en jobb for pengernnjeg er fast ansatt med å skjønne meg selvnnnndet er hardt som faennnhardt, så hardt x2nnnnjeg tenker på de gamlennde som sleit seg ut, livet er et slitnnhøsta inn en elendig avlingnnmen gav aldri opp, måtte ta all verdens dritnnmotvind opp Nonnegatanndressen er stram, men jeg kommer meg framnnnndet er hardt som faennnhardt, så hardt x2nnnnmåkene skriker overnnkirkegården på måkers syke visnnlett bris og tidlig aprilnntung begravelse, spiren av nytt livnnnoen skal hvile stillennjeg skal finne balansen på sykkelen hjemnnnndet er hardt som faennnhardt, så hardt x4