Langs landet på øde kanternngrønn gran og svarte jordernndieselbiler i korte sveip av frontlysnnover linsene i kikkertennnog slik tror jeg de så megnnla ut på holka i mørketnnkalde fingre, det kjølige rattetnnlukta av tobakk og lærnntåka lå som lim rundt meg ognni dødvinkel mista jeg degnnveien ble smalere og hissignnkasta grusen frekt mot grillennnog månen sank i skogennnsom et jævla dårlig tegnnntåka lå som lim rundt meg og nni dødvinkel mista jeg degnnnnjeg veit, du veitnnvri hodet rundt i full tresekstinnalle blunker vekk øyeblikknni retninger de skulle sett innjeg veit og du veitnnat kjærligheten er for spinkelnnisen tynn over innsjøennnda jeg mista deg i dødvinkelnnnndet finnes ingen unnskyldningnnlivet har enkle reglernnmen jeg veit og du veitnnat det er lett å glemme alt vi lærte oss da vi var smånnnnjeg veit, du veitnnvri hodet rundt i full tresekstinnalle blunker vekk øyeblikknni retninger de skulle sett innjeg veit og du veitnnat kjærligheten er for spinkelnnisen tynn over innsjøennnda jeg mista deg i dødvinkel