Den finaste mårenen e den så vente.nOg eg e der lenge før eg e heilt nødt.nEg står opp med solå og ser at hu hente nein ny dag og sett an på gløtt.nnDen finaste dagen e den så lar værnå bestemma, men løfte meg opp og gir fart.nDå sveve eg fint, eg kan se og glømmanog velge meg kvitt framfor svart.nnSå takk ska du ha, kjære gud,nEller kim du nå va?nDu så fant opp dei finaste ting.nnNår skumringen legge sitt slør øve dagennOg stillheten senke seg, går eg te ro.nEller kanskje så søke eg byen og larmennog tar meg et glass eller to.nnSå takk ska du ha, kjære gud,nEller kim du nå va?nDu så fant opp dei finaste ting.nnDen finaste nattå va den så me delte.nMe leita og fant uten for månge ord.nSå våkna eg innte den finaste jentåneg vett om på denna jord.nnSå takk ska du ha, kjære gud,nEller kim du nå va?nDu så fant opp dei finaste ting.