Arne går mot døra.nTenker tanker han har tenkt tusen ganger fra før av.nEr som vanlig kledd i svart, et blekt, blekt ansikt med ennmatchende bart. En matchende bart!nTrappa virker jæævla lang...nArne nynner på en depresiv sang!nNede venter nokk en dør..., før jeg når den tenker Arne er jeg sikker på jeg dør.nHva er meninga med livet grubler Arne.nMen stakkars før han finner svaret snubler Arne.nTrappetrinn på trappetrinn, han brekker stadig ben.nÅ vips, der knuses ansiktet, nå ekke Arne særlig pen.nNakken brekker med et tørt sprøtt knekk. Og hjernen tyter ut av en diiiger sprekk!nBegge øya spretter ut!nÅ nei, tenker Arne! Jeg ser ikke ut!nArne var en stjerne som ble nektet å skinne, men han lever for alltid i en sang.nFordi et lite barn på bare fire hadde gleden av å finne.., et mishandlet lik i en trappe-oppgang.nnArne fikk ei lov å leve, men om en stakkars liten unge på bare fire år,nsa psykiateren stille for å lege deres sår...nMen barnet bare smilte, det var bedre enn på tv, det var bedre enn på tv,ndet var bedre enn på tv n